Forfatter:

Spørsmål?
Fra et av våre borettslag er det kommet spørsmål om nødvendigheten av at vi er tilsluttet som medlem i DES-Norge. Finnes det gode argumenter som kan brukes i diskusjonen, ber vi om at de blir tilsendt oss.

Svar:
En av flere gode grunner til å være medlem i DES-Norge er nettopp deres påvirkningsmulighet overfor sentrale myndigheter: Kommunenes Sentralforbund, departementene, Husbanken etc.
Påvirkningsmulighetene overfor sentrale myndigheter gjennom fellesskapet, er dessverre for de fleste vanskelig å ta inn over seg til daglig.Det er særlig i etableringsfasen at de lokale klubber og borettslagene har nytte av DES-Norge, med utforming av vedtekter, praktisk og juridisk rådgivning osv.Info-skrivene sendes til våre medlemsklubber over det ganske land. Disse heftene kommer vanligvis tre-fire ganger i året og inneholder aktuelt stoff for klubbene.Nøl ikke med å stille spørsmål eller be om juridisk assistanse når du er medlem.
Honorar for inntil to timer fri advokatbistand er allerede innbetalt for din DES-klubb.Det ville neppe eksistert klausulerte borettslag uten DES-Norge og deres påvirkning.
En bærende idé for DES er nettopp rimelige boligpriser for medlemmene!Mange klubber har sine egne hjemmesider uavhengig av DES-Norge, men er du tilfreds med en standard informasjonsside hos DES-Norge, så er den gratis for medlemsklubber.

Spørsmål?
Jeg har arvet en DES-leilighet etter min mor, men jeg mangler to år på å oppfylle kravet til alder i følge   vedtektene.
Min mann som også er DES-medlem, oppfyller kravet til alder. Vil han på våre vegne kunne overta leiligheten?

Svar:
Nei.
Han har ikke arvet noen leilighet og må konkurrere i ansiennitet på linje med de øvrige medlemmene.

Spørsmål?
Jeg har tidligere vært medlem av DES-klubben, men meldte meg ut av klubben for noen år siden.
Vil jeg kunne få tilbake min gamle ansiennitet når jeg nå melder meg inn igjen?

Svar:
Nei.
Et medlem som har meldt seg ut, må ved ny innmelding starte opptjening av ansiennitet helt fra nytt.

Spørsmål?
Jeg finner ikke i Lov om borettslag at borettslaget kan være eiere av andeler i eget borettslag.
Er det anledning til dette?

Svar:
Borettslaget eier bygningsmassen, noe som kommer klart til syne når man drøfter ansvarsforholdet mellom andelseier og borettslag ved skader som oppstår. Da er utgangspunktet at borettslagets ansvarsområde er «alt», utenom hva som befinner seg innenfor leilighetens vegger. Innenfor veggene i leilighetene er andelseiers ansvarsområde og øvrig borettslaget.1. Et borettslag er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til eget bolig i foretakets eiendom (borett), jf. borettslagsloven § 1-1.2. Borettslaget er et eget rettssubjekt på samme måte som et aksjeselskap, og det har mange likhetstrekk med aksjeselskap. Tidligere kunne man også velge om man ville stifte et slikt selskap som et aksjeselskap eller et borettslag, men fra 1960 har borettslagsformen vært påbudt. Et eierseksjonssameie gir også sameierne bruksrett til en bolig (eller et lokale), men her eier den enkelte en idéell (tenkt) del av eiendommen. I borettslag er det laget som har eiendomsretten til den faste eiendom – andelseierne eier bare indirekte sin egen bolig ved at de eier en andel i borettslaget og har rett og plikt til å bruke den bolig som andelen er knyttet til.Jeg kan ikke, uten å gå dypere inn i materien gi et fasitsvar på spørsmålet. I prinsippet er det neppe noe i veien for å kjøpe andelene, men man kan ikke beholde andelene «for å gjøre butikk». Jeg forutsetter at leiligheten har registrert egne andelsnummer, slik at man kan foreta registrering i Kartverket. Jeg er kjent med at flere borettslag eier leiligheter til eget bruk, f.eks vaktmesterleilighet, men her er ofte disse leilighetene holdt utenfor andelsnummereringen og inngår som del av bygningsmassen borettslaget eier fra etableringen.Spørsmålet er altså om borettslaget har anledning til å eie og leie ut. I så fall støter det mot flere problemer i forhold til borettslovens bestemmelser om botid og andre grunnleggende prinsipper som jeg innledningsvis har pekt på. Jeg kan heller ikke se at forarbeider eller lov sier noe klart og direkte om denne situasjon.

Spørsmål? Er det mulig å legge inn i vedtektene til des-klubben forutsetninger om at leiligheten skal være i bruk og at den må selges når det foreligger et klart tilfelle av permanent fraflytting for eksempel ved at beboer blir pasient på sykehjem og leiligheten har stått tom i f eks 3 mndr eller mer.
Årsaken er at vi har flere leiligheter ledige i lang tid.

Svar: Jeg vurderer dette slik at man har anledning til å klargjøre plikten til å selge i vedtektene, når det kan konstateres at fraflyttingen er permanent. En rimelig frist bør muligens setter til 6 mnd. Det er imidlertid slik at det i flere DES-klubber gis en 3 måneders frist etter andelseiers død, før arvinger må ta stilling til salg eller egen overtagelse dersom man oppfyller vedtektsforutsetningene. Derfor er vel heller ikke en 3-måneders frist helt urimelig, dersom andelseier er pasient og får permanent plass på sykehjem.

Spørsmål? Må man fortsatt være medlem i DES-klubben etter å ha blitt tildelt leilighet i et DES-borettslag?

Svar: Vedtektene bør være klare på at du må være medlem så lenge du er eier av en bolig i et DES-borettslag.
Men spareplikten opphører ved tildeling av leiligheten.

Spørsmål?Jeg har tidligere vært medlem av DES-klubben, men meldte meg ut av klubben for noen år siden.
Vil jeg kunne få tilbake min gamle ansiennitet når jeg nå melder meg inn igjen?

Svar: Nei.
Et medlem som har meldt seg ut, må ved ny innmelding starte opptjening av ansiennitet helt fra nytt.